Europeisk gangkode

En europeisk kode for god gangavstand


Koder for god gange finnes i mange land. Det er verken mulig eller ønskelig å prøve å harmonisere disse kodene. De har utviklet seg over lange perioder av historien og er ofte basert på erfaring og praksis. For eksempel, i noen land går tur i store grupper, mens i andre er små grupper eller familier den normale måten å gå på. I noen land er det populært å bære store ryggsekker på turer over flere dager, mens i andre tas dagsturer uten særlig vekt på ryggen. I noen land er man pålagt å holde seg strengt til en gangsti, mens man i andre står fritt til å gå inn i åpent landskap.

Denne europeiske koden for god gange er ikke ment å erstatte eksisterende nasjonale koder eller standarder. Vår innsats er å spore felles god praksis for å gi turgåere et utgangspunkt for å tilpasse turgåingen i andre europeiske land.

  1. Vår felles europeiske arv er preget av mangfold som vi ser på som en skatt. Vårt mål er å oppdage Europa i det tempoet som faller mest naturlig for mennesker, nemlig å gå.
  2. Å gå betyr veldig forskjellige ting i forskjellige land. Turgåing har utviklet seg i sammenheng med ulike kulturer. Vi vil gjerne lære hva å gå betyr i det aktuelle landet vi går i og ønsker å respektere dette.
  3. Vi ønsker å lære hvilke tilgangsregler som finnes i den bestemte regionen vi har tenkt å gå i.
  4. Vi ønsker å nærme oss natur og kultur med et åpent sinn, og prøve å lære uten fordommer.
  5. Når vi går, respekterer vi andres eiendom, og unngår forstyrrelser og ødeleggelser. Vi etterlater ikke søppel.
  6. Vi ønsker å vise hensyn til dyr og dyreliv og unngå å forstyrre dem i deres naturlige omgivelser. Vi lar blomster og planter ligge der de vokser.
  7. Alle har rett til å nyte naturens skjønnhet. Vi bør unngå å kritisere andre turgåere og brukere av gangstier som kanskje følger andre regler enn de vi har med oss ​​hjemmefra.

Walking Commission ERA, 2002